Som tatt rett ut av westernfilmen fra 70-tallet, bor Frode Nikolaisen (48) i en hytte uten innlagt strøm og vann på Rokosjøen i Hedmark. Nå venter han bare på jobb og nok penger til egen leilighet.
- Je har jo tilgang på kjøkken heme, men om det er vær att det foretrekker jeg heller å grille maten ute. Je trivs bæst utti natturn, det er mæssom definisjonen på paradis. Kanskje noen fisker som vaker eller fugler som synger, men ellers helt stille.
- Tips til dom som itte har vøri så mye utti natturn før: pakk lett, det er lurt mæ ekstra ullgenser og sokker, og om du ska såva ute mer enn ei natt, så bør du ta med pressenning til å ha over campen, også graver du deg drenering rundt teltet, så slipper du å bli gjennombløt. Eru ute på vintern, så hjelper det faktisk å laga isolering ta snøen også, det varmer vældi bra!
Og for ælle nybegynnere som ska tenne bål: se etter ein- og bjørkebark, det tar lett fyr. Og har du itte fyrstikk eller lighter, så kan du laga friksjon ta en kniv og flintstein eller tennstål.
Selvom Vollmo-krysset bare viser hvor du skal kjøre for å komme deg bort, ligger et rødt, lite tømmerhus med et passe stort kjøkken, en ved-ovn, to køyesenger og et spisebord med plass til seks stykker bare et steinkast unna.
For bare en måned siden, hadde Frode alle de personlige eiendelene sine i en 65-liters sekk, og bodde i telt. Nå jobber han frivillig med forfallende arbeid mot at han får lov til å låne koia som Sagatun Brukerstyrt Senter disponerer 24 kilometer øst for Hamar.
- Je har sykla dom siste tredve åra, så fæm mil til og fra Hamar-Rokosjøen hår dag går fint det. Je har det itte travelt, hvertfall itte hemmat. Ofte stopper je opp for å sjå på natturn og kaste i meg no´n rosiner for å få opp blodsukkeret før je sætt meg på sykkær´n att.
Je var nødt for å kaste den forrige sykkær´n je hadde, for det vart alt for dyrt å reparere'n. Je tar nok itte ti om je sier at´n ratt har gått nærmere tjuge tusen mil. Det er nesten herfra til Japan og telbasjat, det.
- Je veit itte åssen je får takka dom på Sagatun nok. Dom har hjært meg å få oppatt sjøltilliten min, i tillegg til at alle som er her blir behandla og behandler hverandre mæ gjensidig respekt. Je har faktisk itte peiling på om je hadde klart meg uten dom i den situasjonen je er i nå.
4.september 2018 måtte Frode vitne mot sin egen familie. Saken ble henlagt, men han fikk fort senskader.
Etter andre tiltale turte han ikke lenger å gå ut. Ikke til søpla, ikke til sykkelen og ikke til postkassa.
Nå får han 5.000kr av NAV hver måned for å dekke mat, transport og kontantkort til telefonen. Han leter også etter et husrom i Hamar og omegn, og en jobb som kan gi han nok egenkapital til depositum, for de aller ferreste tar imot garanti fra NAV.
Den siste saken ble trekt, men Frode begynte raskt å slite med posttraumatisk stress og sosial angst. Til slutt gikk det så langt at han ikke turte å åpne posten.
- Mennesket er så skjørt. Det ække mye vi ska tåle før det kan gå årntli gæli altså. Sjølom det som regel finnes en løsning på alt, skarn vara fornøyd når´n våkner om mårran.
Frode Nikolaisen
August 2019